Myter og fakta om svømming for mosjonssvømmere

  1. Svømming er den beste treningsformen for å slanke seg. Dette er en myte. Selv om mange muskler brukes i svømming har vanlig brystsvømming eller ryggsvømming utført av mosjonister det samme kaloriforbruket som rask gange eller sakte jogg.
    I en studie ble treningsformene løping, sykling og svømming sammenlignet. Hvert program begynte med 10 minutters daglig trening, og varigheten økte med fem minutter hver uke, opp til en time. Etter tre måneder ble det funnet følgende (Gwinup, 1987):

    - Testpersonene som brukte rask gange som treningsmetode gikk ned i snitt 10%.
    - Testpersonene som syklet gitt ned i snitt 12%.
    - Testpersonene som svømte gikk ikke ned i vekt, noen gikk opp.

    En annen nyere studie viser ingen forskjell på treningsformene (Gappmaier et al., 2006).
    De fleste elitesvømmere har høyere fettprosent i forhold til løpere og syklister. Man vet ikke helt sikkert årsaken, men det tros at grunnen er at sykling og løping demper apetitten mer enn svømming.


  2. Det er sjeldent skader i svømming. For elitesvømmere er dette en myte, men for mosjonister er risikoen for skade liten. Småbarnssvømming øker risikoen for asma og svømmere er blant toppen av utøvere som får asma. Svette og avfallstoffer reagerer med klor i vannet slik at det legger seg en gass på overflaten som kan gi asma. Desto varmere vannet er desto mer klor må brukes.
    Mange svømmere får slitasjeskader på grunn av at de samme bevegelsene gjøres hele tiden. Ved crawlsvømming legges det unaturlig mye stress på skuldrene, brystsvømming blir leggene bøyd ut i ekstremposisjoner som fører til kneskader.

  3. Ikke ta for lange pauser hvis du ønsker å få bedre kondisjon. Hvis du ikke klarer å svømme mer enn en 50 meter uten å ta lang pause er kanskje sykling eller rask gange en bedre treningstype for deg.
    Lær deg crawl og sikkelige vendinger for å få mer flyt og sammenheng i svømmingen.
Sanking og svømming