Artikkelserie: crawlsvømming, et overblikk

Disse artiklene er ment for å gi et overblikk i teknikk, hvis du vil gå i dybden anbefales det å leie bøker eller filmer (se nederst). Personlig synes jeg det er best å se på video enn å lese om dette området, eller få hjelp av en som er vant til å se teknikk.

Overblikk: Crawlsvømming er den raskeste svømmearten vi vet om i dag. Svømmeren ligger flatt i vannet mens armene vekselvis sørger for mesteparten av fremdriften. Armtaket kan forenklet forklares som en S. Bena hjelper å stabilisere resten av kroppen samtidig som det gir fremdrift. Overkroppen og bena holdes på en linje og roterer rundt sin egen akse. Dette kalles linja. Hodet ser ned mot bunnen hele tiden, bortsett ved pusting. Noen foretrekker å ha hodet litt opp. Brystet (lungene) presses ned hele tiden for å gi oppdrift.

Beskrivelse: Høyre arm er strukket ut nær overflaten omtrent i skulderbredde. Kroppen er rotert omtrent 23 grader på siden og ligger nær overflaten. Den venstre hånden er i ferd med å trekkes ut av vannet ved hoften. Hodet ser ned mot bunnen og er i forlengelse av resten av kroppen. Hvis det skal pustes under syklusen kan hodet begynne å rotere til siden her.

Den høyre armen bøyes/roteres nedover slik at overarmen og håndflaten blir klar for å ”ta tak” i vannet, overarmen og underarmen står da omtrent 45 grader i forhold til hverandre. Denne bevegelsen kan forklares som øvre delen av S’n. Albuen skal være høyt oppe. I denne bevegelsen skal det ikke utøves noe særlig kraft mot vannet, fordi dette vil dytte vann nedover, som gjør at du svømmer tregere. Venstre arm har beveget seg framover med albuen over hånden, hånden nær vannoverflaten med tommelen først.

Høyre arm er nå klar for å gi framdrift og føres bakover og avsluttes ved hoften, albuen skal være høy hele veien. Denne delen av armtaket kan forklares som nedre halvdel av en S. Hvor langt ut eller inn armen sveiper er et spørsmål om personlig stil, så lenge det ikke forstyrrer kroppens balanse. Hodet roteres tilbake, under armtaket roteres kroppen til andre siden og venstre arm føres ned i vannet.


For mer informasjon:

- Swimming fastest, Maglischo (omfattende og god, men tung)
- Championship swimming, Sweetenham (teknikk forklart på en enkel måte med nøkkelpunkter, mange gode driller med progresjon, litt lite illustrert)
- Breakthrough swimming, Cecil M. Colwin (crawlsvømming forklart detaljert)
- Svømmetrening, Madsen & Faveri (har ikke lest teknikk delen av denne boka inngående, men denne er på norsk)
- Svømmeteknikk de 4 svømmeartene, DVD av NSF (gir video av alle svømmeartene med norske kommentarer.)
- Besøk swim.ee for videoer.


Hvis du har synspunkter eller spørsmål legg gjerne inn en kommentar.

Myter og fakta om svømming for mosjonssvømmere

  1. Svømming er den beste treningsformen for å slanke seg. Dette er en myte. Selv om mange muskler brukes i svømming har vanlig brystsvømming eller ryggsvømming utført av mosjonister det samme kaloriforbruket som rask gange eller sakte jogg.
    I en studie ble treningsformene løping, sykling og svømming sammenlignet. Hvert program begynte med 10 minutters daglig trening, og varigheten økte med fem minutter hver uke, opp til en time. Etter tre måneder ble det funnet følgende (Gwinup, 1987):

    - Testpersonene som brukte rask gange som treningsmetode gikk ned i snitt 10%.
    - Testpersonene som syklet gitt ned i snitt 12%.
    - Testpersonene som svømte gikk ikke ned i vekt, noen gikk opp.

    En annen nyere studie viser ingen forskjell på treningsformene (Gappmaier et al., 2006).
    De fleste elitesvømmere har høyere fettprosent i forhold til løpere og syklister. Man vet ikke helt sikkert årsaken, men det tros at grunnen er at sykling og løping demper apetitten mer enn svømming.


  2. Det er sjeldent skader i svømming. For elitesvømmere er dette en myte, men for mosjonister er risikoen for skade liten. Småbarnssvømming øker risikoen for asma og svømmere er blant toppen av utøvere som får asma. Svette og avfallstoffer reagerer med klor i vannet slik at det legger seg en gass på overflaten som kan gi asma. Desto varmere vannet er desto mer klor må brukes.
    Mange svømmere får slitasjeskader på grunn av at de samme bevegelsene gjøres hele tiden. Ved crawlsvømming legges det unaturlig mye stress på skuldrene, brystsvømming blir leggene bøyd ut i ekstremposisjoner som fører til kneskader.

  3. Ikke ta for lange pauser hvis du ønsker å få bedre kondisjon. Hvis du ikke klarer å svømme mer enn en 50 meter uten å ta lang pause er kanskje sykling eller rask gange en bedre treningstype for deg.
    Lær deg crawl og sikkelige vendinger for å få mer flyt og sammenheng i svømmingen.
Sanking og svømming